Historikk Tjølling Idrettsforening
Tjødlin Idrættsforening ble stiftet 23.12.1888, og sentral i oppstarten var Ole Berntsen Guren i trettiårene på den tiden. Han ble senere utnevnt til æresmedlem under klubbens 50 års jubileet. Lillejulaften i 1888 var en søndag, og flere var samlet på skytterlagets lokale: Gamla. Her ble klubben stiftet, og følgende styre ble satt:
Formann Thomas Schanke
Kasserer Reinert Guren
Styremedlem Anders Hybbestad
Styremedlem Ole Berntsen Guren
Styremedlem C. A. Østby
Følgende «lov» ble satt under møtet:
- Foreningen vil fremme alle idretter, lege- og legemsøvelser som den tror tjener menneskets legemlige og åndeklige utvikling.
- Medlem kan alle blive uten hensyn til alder eller kjønn. Kontingent: 25øre for voksne og 10 øre for barn.
Første arrangement klubben arrangerte var ett skøyteløp på Vittersøtjønna den 27. januar 1889, der startkontingenten var 40 øre. «Stevnet var begunstiget av fint veir og blank is, og mange tilskuere.» Stevnet ble arrangert i flere år, men de to første var det bare åpent for gutter/menn. I 1890 var det for første gang lov for jenter/kvinner å delta. Det var friidrett, skøyteløp og skirenn som ble arrangert, men etter hvert kom også roing på programmet.
I starten var det stor interesse for klubben, men den dalte fort og på årsmøtet i 1892 var det bare 5 medlemmer som møtte opp. Dette resulterte i at klubben ble nedlagt etter kun fire års drift med fire mot 1 stemmer!
1.februar, 1897 hadde M. Carlsen, Løvheim, Lars Hansen og Marie Berg samlet ca. 20 menn og kvinner i sitt lokale på Løve. Der ble de enige om å starte en klubb som fikk navnet Tjølling Skiklubb, der M. Carlsen ble valgt til formann og Marie Berg kasserer. Det ble arrangert mange ski- og hopprenn i årene som fulgte, til stor glede for mange.
På en generalforsamling 2 desember i 1900 kom Henrik Tenvik med forslag om å forandre navnet til Tjølling Sportsforrening så klubben også kan drive med andre idretter som roing, seiling, svømming og friidrett. Dette navnet beholdt de i åtte år da de på nytt byttet navn i desember 1908 på en generalforsamling til Tjølling Idrettsforening.
På en ekstraordinær generalforsamling i mai 1913 ble det besluttet å leie et jorde av Paul Huseby for kr. 130,- pr år, her ble det da for første gang spilt fotball i regi av Tjølling IF. Drakter ble etter hvert etterspurt og i 1915 fikk klubben sine farger: sorte og hvite drakter.
Ønsket om eget anlegg ble sterkere og Prestejordet ble ønsket, men presten gikk imot og planene ble skrinlagt.
Krigen kom og organisert idrett ble forbudt, men når det startet opp igjen etter krigen ble det også spilt håndball. Det foregikk ute, og Tjølling var først ute med å bruke klister. Etter krigen var det dårlig med idrettsmateriell og idrettstøy, men de fant ut at de kunne bruke kvae fra grana som klister.
På et ekstraordinært årsmøte i 1946 ble det bestemt at de skulle opprette grupper for de forskjellige idretter. Vi fikk da friidretts-, fotball-, håndball-, ski/skøyte- og orienteringsgruppe med hovedforeningen på toppen til å trekke i trådene og overvåke virksomheten. Hver gruppe hadde egne styrer og årsmøter.
7. mai i 1948 på en ekstraordinær generalforsamling, ble det enstemmig vedtatt å kjøpe 35 mål på Løveskauen til kr. 1,- pr, kvm. Første del av vårt nåværende anlegg var ett faktum.
Det ble nedlagt stor dugnadsinnsats med drenering fra starten av. Først blei det friidrettsbane, da dette var en stor andel av klubbensmedlemmer. Åpningsstevne på den nye banen var i 1957, og glede var stor da klubben fikk utmerkelsen: Beste løpebane i Vestfold.
Fotballbanen var neste trinn, den var ferdig til bruk i 1961, og ble innviet med kamp mellom Fram og Larvik Turn. Fram vant 3 -2, men med på Frams lag var det 5 Tjøllinggutter. En gammel badstue som klubben hadde kjøpt for kr 800,- ble fraktet til Løveskogen i 1954, og arbeidet med å utbedre denne ble satt i gang. I 1957 stor arbeidet ferdig og Tjølling IF’s klubbhus var et faktum. Det rommet kjøkken oppe og garderobe nede i kjelleren, og fungerte som klubbhus fram til 4 juni 1976 da den nåværende klubbhytta ble innviet med stor fest.
Håndballen fikk også sin egen bane i 1957. På nåværende parkeringsplass blei det anlagt en 20 x 40 m håndballbane med et dekke av skjellsand fra Eftang. Banen ble betegnet som en av de beste utendørsbanene i fylket, og siden kom asfaltbanen på østsida av hovedbanen. Men håndball ble etter hvert en innendørsidrett og i 1983 valgte klubben å sette ned en byggekomite for å jobbe mot at klubben fikk sin egen hall. Og etter stor dugnadsinnsats stod murene ferdig og reising av hallen kunne starte. Men det ble en kommune sammen slåing i Larvik og arbeidet ble stanset til stor skuffelse. Etter flere år i brakk kunne klubben endelig gjenoppta arbeidet, og Tjøllinghallen ble innviet i august 2000.
Håndballen har igjen utviklet seg og beach håndball ble populært, så 7 mai 2016 stod våre to flotte beachbaner klare til bruk. De ble innviet med bask og bram i strålende solskinn.
Fotballen har også utviklet seg, og i august 2014 åpnet klubben opp to nye flotte kunstgressbaner, en 7’ og en 11’. Den gamle kiosken så heller ikke særlig innbydende ut, så etter en iherdig dugnadsinnsats stod kiosken klar ny og fin på fotballbanen våren 2017.
Siste skudd på stammen, er Allidrettsgruppa kaldt Allis. Den kom i gang på starten av 90 åra, og tar imot medlemmene fra de er to år gamle. Det jobbes godt med våre aller yngste i lek og moro som aktiviseres i flere forskjellige idretter.